80 år siden 3. mars. Vi minnes ofrene

Bakgrunn og markeringen 25. februar

Lørdag 25. februar markerte vi at det var 80 år siden skipet Gotenland forlot Norge med 158 jøder om bord. Over 80 oppmøtte var på den jødiske gravlunden på Lademoen for å hedre minnet til de vi mistet denne dagen i 1943. Forfatter og journalist Geir Svardal fortalte om Cissi Kleins tragiske historie, hvordan hun ble arrestert i klasserommet og deportert som 13-åring til Auschwitz. Kommunalråd Roar Aas (Ap) trakk frem Assor Hirsch, som overlevde grusomhetene i Auschwitz, men endte med å ta sitt eget liv noen år etterpå. Daniel Johansen, styremedlem i Jødisk museum Trondheim, understreket at antisemittisme lever videre i dag, og at jøder enda er truet av ekstremister fra ulike politiske hold. Styremedlem i Det jødiske samfunn i Trondheim, Joachim Isaksen, beskrev hvordan Holocaust rammet den lille jødiske menigheten i Trondheim, og hvordan dette er noe jøder i dag vokser opp med som en del av deres bevissthet. Han påpekte også at antisemittismen blant nordmenn var en av grunnene til at nazistene kunne gjennomføre arrestasjonene og deportasjonene såpass problemfritt som de gjorde.

Et gjennomgående tema på markeringen var betydningen av å ikke glemme det som har skjedd. Dette var også et viktig poeng i Jakob Golombeks debattinnlegg fra Adresseavisen samme dag. "Formidling om Holocausts grusomheter er svært viktig for å unngå at noe liknede skjer igjen med noen folkegrupper." skriver Golombek.

I dag er det 80 år siden jødene som ble deportert med Gotenland kom til Auschwitz. Vi vil i den anledning trekke frem historien til en av jødene som vi mistet denne dagen.

Lillian Lea Fischer. Et offer av Holocaust

Minst 131 jøder ble drept ved ankomst i leiren, 3. mars 1943. Nazistene ville kvitte seg med alle som de ikke umiddelbart kunne dra nytte av gjennom arbeidskraft, medisinske eksperiment, e.l. Dette betydde at nesten samtlige kvinner, barn, eldre og syke ble sendt i gasskamrene med en gang. De ble drept fordi de var jøder. Blant dem var 14 år gamle Lillian Lea Fischer. Hun var født og oppvokst i Narvik. Der hadde faren David og onklene Martin og Samuel drevet klesforretning i mange år. Høsten 1940 døde Lillians mor av sykdom. Noe som kun ble starten på tragediene for Lillian.

Nazistene gjennomførte flere aksjoner mot jødene i Nord-Norge. I juni 1941 ble onkel Martin arrestert og sendt rundt til ulike fangeleire i landet, inntil han ble deportert med skipet Monte Rosa fra Oslo. I oktober 1942 ble faren David og onkel Samuel arrestert. De ble sendt rett til Oslo og deportert med Donau 26. november. Nå var det bare Lillian Lea, fetter Idar og tante Bertha igjen. De bodde i et hus på Skjomen utafor Narvik. Der ble de arrestert den 26. november, og sendt til Bredtveit fengsel utafor Oslo.

På Bredtveit møtte Lillian bestemoren Dina fra Trondheim. Det satt mange jødiske fanger der allerede. De fleste jødene fra Trøndelag og Møre- og Romsdal hadde ikke rukket Donau-transporten, og var derfor blitt plassert på Bredveit. 13 år gamle Cissi Klein satt også der. Hun var på samme alder som Lillian, og var opprinnelig fra Narvik hun òg.

24. februar ble samtlige fanger fraktet til kaia i Oslo og losset om bord på Gotenland. Tidlig om morgenen dagen etter forlot skipet Norge. Lillian, fetter Idar, tante Bertha, bestemor Dina og Cissi ble alle drept ved ankomst i Auschwitz 3. mars 1943.

Innholdsbilde

Minne og videreformidling

I dag kan man se denne datoen på mange av snublesteinene som ligger i Trondheim, Narvik og i resten av landet. Jødisk museum Trondheim har ansvar for snublesteinene i det nordenfjeldske, og dette prosjektet er en av måtene vi holder minnet om ofrene av Holocaust i live på. På Snublestein.no kan man se en oversikt over alle snublesteinene som er lagt ned i Norge, og lese historiene til ofrene.

Historien til Lillian Lea er kun en av mange lignende historier fra Holocaust. Vi minnes i dag alle de som ble drept denne dagen for 80 år siden, og gjentar oppfordringen fra 25. februar: vi må ikke glemme.

Hvis man vil lese mer om Lillian Lea og jødene i Narvik, har vi større og mindre artikler om dette på vår nettressurs, Jødiske fotspor i nord.