Den 27. januar markeres den internasjonale Holocaustdagen. Den markerer datoen da fangene i Auschwitz-Birkenau ble befridd av sovjetiske soldater i 1945. I dag står 27. januar til minne om ofrene for nazistenes politikk under andre verdenskrig.

Konsentrasjonsleiren Auschwitz var endepunkt for de fleste norske jødene som ble deportert. Natt til 3. mars 1943 ankom den siste store deportasjonen av norske jøder der majoriteten var trøndere. De aller fleste ble sendt rett i gasskamrene, men en håndfull arbeidsføre menn ble sendt i slavearbeid. Som fange ble man frarøvet sin identitet ved å få et fangenummer tatovert på armen. I tillegg ble de tildelt en fangedrakt med samme nummer og et fargekodet triangel som viste hvilken type fange du var. Rød for politisk fange, grønn for kriminell, svart for «asosiale» fanger eller rom, rosa for homofil, lilla for Jehovas vitner og gul for jøde.

Som følge av de fryktelige forholdene i leiren døde mange etter kort tid. Av de totalt 773 jødene som ble deportert fra Norge, overlevde kun 38. Fra Midt- og Nord-Norge kom det bare 7 hjem – Leo Eitinger, Pelle Hirsch, Assor Hirsch, Fritz Lustig (Levold), Hans Lustig (Levold), Robert Savosnick og Julius Paltiel.

Kort tid før Auschwitz ble befridd 27. januar 1945 ble Leo, Pelle, Assor og Julius sammen med 66 000 evakuert fra Auschwitz da sovjetiske tropper nærmet seg konsentrasjonsleiren. De ble sendt på en dødsmarsj vestover mot Tyskland der flere tusen mistet livet. Klarte man ikke å holde følge eller satte seg ned, ble man skutt. De fire fra Trøndelag, sammen med Samuel Steinmann fra Oslo, overlevde marsjen og endte i konsentrasjonsleiren Buchenwald. I et intervju med Jon Reitan har Julius gjenfortalt denne hendelsen: «Da vi kom til Buchenwald så måtte vi skifte nummer, skifte identitet. I stedet for å være 105362, så ble jeg 122861». Der fikk de altså nye fangenumre og nye fangedrakter, og med det en ny identitet.

Mot alle odds hadde de overlevd Auschwitz og dødsmarsjen, men de var langt fra trygge. Siden de var jøder ble de behandlet dårligere enn andre også i denne leiren, men det hjalp at de kom i kontakt med norske studenter som var fanger i leiren. De delte både mat og klær fra Røde kors. Gleden var også stor da de fikk vite at alle fra Skandinavia skulle bli hentet hjem med De hvite bussene, men det endte med at de fem ble forlatt da de ble strøket av listene før avreise.

Mot slutten av krigen gikk det ut beskjed i leiren om at alle jøder skulle møte opp på feltplassen. Av erfaring tok de det som et dårlig tegn og gikk i skjul. I tillegg fjernet de det gule merket på drakten som viste at de var jøder, og sydde på et annet merke. Den 11. april ble leiren omsider befridd, og på nytt hadde de lurt døden. Ved å nærmest haike seg nordover kom de til Norge i slutten av mai 1945.

I ettertid mottok Julius fangedrakten han hadde brukt i Buchenwald. Avbildet ser dere skjorta, og legg merke til at den har ikke gult merke for jøde, men et rødt merke som var fargen for politiske fanger. Fangedrakten ble gitt til museet i 1997 og er en av museets mange viktige historiske gjenstander.

Kilder:
Jødisk museum Trondheim
Digitalt museum, https://digitaltmuseum.no/021028341380/fangedrakt-overdel, hentet 22.01.2021
«Julius Paltiels liv», Jødiske fotspor i nord, https://www.jodiskefotspor.no/fotspor/julius-paltiels-liv, hentet 22.01.2021
«Internasjonal minnedag for ofrene for holocaust», FN-Sambandet, https://www.fn.no/om-fn/fn-dager/kalender/internasjonal-minnedag-for-ofrene-for-holocaust, hentet 22.01.2021
«Holocaust i Norge», Store norske leksikon, https://snl.no/Holocaust_i_Norge, hentet 22.01.2021