Denne måneden deler vi et bilde knyttet til feiringen av Pesach som starter i slutten av mars i år.

I museets kjellerutstilling kan besøkende se hvordan et bord kan være dekket til Sederaftenen, med små skåler og et eget fat til bruk for de symbolske matrettene, som det usyrede brødet matza, bitre urter og kokt egg i saltvann, for å nevne noe.

Spisestuemøblementet og gjenstandene på bordet er fra Adolf Bekker fra Trondheim. Adolf Bekker drev forretningen Jacobsen & Bekker AS, som han hadde arvet fra sine foreldre. Der solgte han sko og klær. Den tradisjonsrike klesforretningen ble drevet i lokaler i Søndre gate 22 fra 1918 fram til tidlig på 2000-tallet. Adolf Bekker hadde også arvet dette møblementet fra sine foreldre, som begge ble drept i Auschwitz.

Familiens innbo ble konfiskert av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Etter krigen greide Adolf Bekker å få møblementet tilbake. På baksiden av skapet bak møblementet er det skrevet inn navnet Rinnan, så man antar at Henry Rinnan har hatt dette møblementet i sitt hjem.

Tilbake til Pesach-feiringen som handler om utgangen av Egypt og som har vært en svært viktig høytid å markere for jøder over hele verden til alle tider.

Pesach er i dag en hjemmets helligdag, men i antikken feiret man Pesacḥ ved å valfarte til tempelet i Jerusalem, hvor man samlet seg for å ofre og be. Selv om Pesacḥ ofte kalles «jødisk påske», er det en tradisjon som startet lenge før påsken oppsto med kristendommen.

For å oppfylle påbudet om å videreformidle og gjenoppleve historien om utgangen fra Egypt utfører man et måltid de to første kveldene i Pesacḥ, kalt Seder.

Ordet «seder» betyr orden, for på disse kveldene skjer alt etter klare retningslinjer og en bestemt rekkefølge. Ved å lese, synge, stille spørsmål og spise symbolske matretter lever man seg inn i historien, og måltidet tar ofte flere timer.

Etter at tempelet ble ødelagt har ritualet rundt Pesacḥ skiftet fokus til både synagogen og hjemmet, men det er i hjemmet det mest kjente og viktige ritualet oppleves blant familie og venner, nemlig Sederaftenen.

Ifølge bibelen var jødene slaver for Faraoene i Egypt, og Pesacḥ feires for å minnes hvordan Moses, med Guds hjelp, ledet jødenes utgang fra Egypt; fra fysisk og åndelig slaveri til full frihet som et folk. Talmud instruerer om at “hver generasjon er forpliktet til å anse seg selv som om de kom ut av Egypt. Det står i Tora: ‘Dere skal fortelle deres barn på den dagen og si; basert på det som Gud har gjort for meg da jeg kom ut av Egypt’´.

Hvordan vet man så hva man skal gjøre under Sedermåltidet?

Alt er nøyaktig beskrevet i Haggadaen, boken som forteller om utgangen fra Egypt, og som detaljert beskriver hvordan aftenen skal forløpe. Alle som feirer Pesach, uansett retning innenfor jødedommen, bruker en Haggada på sederaften

Kvelden er full av symboler og symbolske handlinger, og med en gang man setter seg til bords vil man se seder-tallerkenen som er innrettet med egne skåler fylt med små porsjoner med symbolsk mat.

.Matza er den hebraiske betegnelsen på usyret brød – brød som ikke inneholder gjær og er sett på som selve symbolet på helligdagen

Et av målene med Pesacḥ er å påminnes utgangen av Egypt, og matza, så da spiser man det samme som israelittene spiste da de flyktet fra Egypt. Siden de måtte skyndte seg tok de med seg brøddeigen, men i hastverket fikk ikke brødet hevet seg før det stekte i ørkensolen. Vi kan regelrett gjenoppleve hvordan folket hastet når vi knekker det tynne usyrede brødet i to.

Foto: Utstilling Jette Petersen, Foto: Sederfat Jødisk museum Trondheim

Kilder: jodedommen.no.