Denne uken feires Sukkot, eller løvhyttefesten. Dette er en jødisk høstfest som varer i sju dager og er til minne om flukten fra slaveriet i Egypt og at de bodde i hytter under vandringen i ørkenen. Høytiden markerer også avslutningen på drueinnhøsting og jordbruksåret.

Sukkot feires både hjemme og i synagogen. Hjemme bygges en løvhytte, sukka, som skal stå under åpen himmel. Denne praksisen er knyttet til et påbud i tredje Mosebok der det står «Da skal dere bo i løvhytter i sju dager». Ifølge det jødiske lovverket Halakha, så er alle jødiske menn pålagt å spise alle sine måltider i sukkaen, samt sove der hvis været tillater det. Bruken av sukkaen skal minne om hvordan livet var for de som vandret i ørkenen. I praksis er gjennomføringen varierende fra familie til familie. Noen vil kunne oppholde seg i sukkaen så mye som mulig, mens andre spiser bare måltider der. En sukka brukes også som et sosialt samlingspunkt og man ber gjerne venner og kjente på besøk i løpet høytiden. Praksisen og feiringen har også blitt tilpasset etter værforholdene der den feires. I vestlige land er det blitt vanlig å bygge en felles sukka knyttet til synagogen, noe som blant annet er gjort ved synagogen i Trondheim.

En sentral gjenstand som brukes under Sukkot er lulav. Lulav er en bukett som består av fire deler: en palmegren, pilegren, myrtelgren og en sitrusfrukt som kalles Etrog. Under sukkot skal lulaven svinges og ristes i alle fire himmelretninger. Dette gjøres for å markere fruktbarehet og ønske om regn. I tillegg skal det minne om guds allmektighet.

De fire gjenstandene er ikke like lett å få tak i alle steder i verden, og i Norge må de importeres. Dette er nokså lett i dag, men det har ikke alltid vært slik. Fra arkivet har vi hentet frem et brev fra andre verdens krig som snakker om bestilling av en palmegren. Det mosaiske trossamfunn ber om å få tilsendt en palmegren fra menigheten i Stockholm, da de ikke er kjent med noen muligheter for anskaffelse av palmegren i Norge.

Dokumentet fra august 1941 vitner om ønske om å ivareta den religiøse praksisen til tross for situasjonen under krigen. Tidligere samme år ble synagogen beslaglagt, slik at det jødiske samfunnet hadde ikke lengre sitt faste samlingspunkt. Det ble etter hvert etablert en hemmelig synagoge på loftet til Metodistkirken, og det kan være tilfellet at sukkot ble feiret i Metodistkirken dette året.

Se hele brevet her.

Kilder:

Jødisk museum Trondheim
Store norske leksikon, https://snl.no/l%C3%B8vhyttefesten, hentet 05.10.2020
Jødedommen.no, https://www.xn--jdedommen-l8a.no/sukkot-eller-hvorfor-joder-sitter-i-lovhytter/, hentet 05.10.202